Lets go!

Jeg hadde lagt den perfekte plan; stay up all night og sov hele flyturen fra Norge til Newark. I utgangspunktet virket det faktisk som en utrolig god ide ...men det skulle raskt vise seg at det pa langt nær var det. (noe jeg egentlig burde ha lært fra tidligere -hei, la oss ikke sove rallies) Vel fremme på gardermoen merket jeg at jeg var helt ødelagt, men klarte allikevel å få i meg mat og drikke før jeg dristet meg
bort til gaten min. Vel der møtte jeg på verdens søteste dame, Elisabeth, hun minnet meg om Anniken trevde år fra nå. Vi slo ihjel litt tid ved å snakke om all verdens ting mens vi ventet på at flyet vårt, som nå var en halvannen time forsinket, skulle lande. Da det omsider gjorde det tok vi våre farvel da vi visste at vi begge skulle sove ombord.

Tidligere, før jeg hadde møtt Elisabeth, hadde jeg fått øye på en mann. Dere vet hvordan det er når man plutselig får øye på en person, og du momentant kjenner radaren gå av og en stemme skriker inni deg "stay away STAY AWAY!" og du VET at dette er den ENE personen du absolutt ikke vil sitte ved siden av på flyet - HAN måtte jeg sitte ved siden av. Mannen var i førti-årene, en real Elling type. Jeg prøvde pent å ikke få øyekontakt med han. Heldigvis for meg var ikke flyet fyllt opp og vi hadde et ledig sete imellom oss.

Flyturen gikk som følger:
- jeg hadde akkurat roet nervene da jeg ser bort på Elling og han febrilsk begynner å lage jesus-kors over brystet. GREAT! Nervene kom tilbake, jeg ble litt småhysterisk, men lukket øynene og prøvde å blokke det ute.
- Med det samme setebeltelampen var slått av løfter Elling opp det enearmlenet og benytter seg av midtsetet. Dette vil da si at da vi spiste satt han faktisk og albuet meg i ansiktet.
- Jeg prøvde å overse han ved å lukke øynene, da han plutselig prikker meg hardt i låret og later som ingenting. Jeg lukker øynene igjen.
- Etter en time våger jeg meg med å åpne øynene igjen - Elling har flyttet seg tilbake til sitt sete, men har løftet opp begge armlenene ...hva trodde han? Ast jeg skulle legge meg med hodet i fanget hans?
- Etter omtrentlige fire timer bråsnur han seg i setet og begynner å skjelle ut familien som sitter bak oss, forståelig, da den yngste datteren hadde sittet og sparket han i ryggen et par timer. Øynene hans var blodskutte og så ut som de var klare for drap.
- To timer før vi landet byr flyverten meg på gratis vin, jeg sier litt motvillig OK, da jeg fortsatt ikke har sovet whatsoever. Videre presser han på med sjokolade og cookies.
- Nå er jeg full og det kiler i magen mens flyet humper seg nedover.

ENDELIG ER DET OVER. Jeg løper inn i cockpiten, da denne flyverten hadde overtalt meg til å komme og ta et bilde med kapteinen før jeg måtte videre til neste fly.

Unlike sist gang er faktisk mannen i customs hyggelig. Jeg prøvde virkelig mitt beste. "yeah i know, my face looks fat in that picture". Han er ikke enig, men synes jeg har bedre hår på bildet enn jeg har nå. Jeg blir litt furt, men smiler - jeg kom meg iallefall levende gjennom.

Jeg rekker akkurat å drikke litt pepsi og kaste i meg et digert stykke pepperoni pizza før vi boardet flyet til Houston. Her møter jeg på en annen norsk (tidligere utvekslingsstudent) Han er cocky som faen og appellerer ikke til mitt humør overhodet. Bortskjemte barn kan gå og legge seg. Allikevel var han god å ha da jeg var helt bortreist og han guidet veien til siste gate da vi var fremme i Houston (og egentlig hadde litt dårlig tid begge to).

Jeg elsker det siste flyet, det er en liten embraer med skinnseter -og flyturen tar ikke mer enn litt over 30 minutter. HERLIG!!!

Trisha, Jared, Kristy og Angelle er på flyplassen for å møte meg -hvor jeg raver i vei om møtet med Elling.
Vi kommer oss hjem, hvor jeg laster i meg tre volcano tacos - hoppper i dusjen - og det er her jeg egentlig burde si at jeg videre legger meg til å sove, for jeg har ikke sovet på to dager, men nei. Nick kjører meg til a houseparty hvor jeg møter på noen kjente... turen går videre til the pub, hvor flere kjente her. Dette er egentlig ikke noe å fortelle om. Jeg ventet på at AJ skulle bli ferdig på jobb, så han kunne kjøre meg hjem. Klokken ble halv fem, og endelig ENDELIG kunne jeg sove. Og sove, det gjorde jeg - til klokken 6 på ettermiddagen.